Nedenfor finner du en oversikt over de mest vanlige erstatningspostene som du kan søke erstatning for hos oss. 

Når du søker erstatning for første gang må du fremme alle modne krav, det vil si at du ikke kan fremme disse kravene senere dersom det er mulig å fremme dem nå. Du kan lese mer om muligheten for tilleggssøknad her.  

Oppreisning

Oppreisning er erstatning for den tort og svie du har opplevd som følge av en handling som omfattes av voldserstatningsordningen. Oppreisningen skal ikke dekke et økonomisk tap, men være som et «plaster på såret». Både den voldsutsatte og dennes etterlatte kan ha krav på oppreisning. 

Når vi avgjør størrelsen på oppreisningen legger vi vekt på hva slags type hendelse du har vært utsatt for, handlingens karakter, hvilke og hvor omfattende skader du har fått og praksis i lignende saker. 

Menerstatning

Menerstatning er erstatning for en vesentlig og varig medisinsk invaliditet som følge av skaden. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten som følge av skaden være satt til minst 15 %. Medisinsk invaliditet fastsettes gjennom en spesialisterklæring i tråd med vårt mandat etter invaliditetstabellen.

Det er vi som avgjør om det skal innhentes en spesialisterklæring. Du kan lese mer om innhenting av spesialisterklæring her. 

Økonomisk tap – påført og fremtidig

Er du påført et økonomisk tap som følge av en handling som omfattes av voldserstatningsordningen, kan du søke erstatning for dette. Et økonomisk tap vil blant annet være behandlingsutgifter, tannlegeutgifter eller reiseutgifter til behandling. Det kan være aktuelt å søke erstatning for både påført og fremtidig økonomisk tap. 

Du vil ikke kunne få voldserstatning for tap som du kan få dekket gjennom andre offentlige ordninger, for eksempel trygdeytelser. Du har en plikt til å benytte deg av andre offentlige ytelser, og vi vil trekke disse fra erstatningen. For eksempel: 

  • du vil normalt kun få dekket behandlingsutgifter inntil egenandelstaket
  • du må søke om å få reiseutgifter dekket gjennom Pasientreiser 
  • tannlegeutgifter skal dekkes via Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) etter søknad og refusjonen fra HELFO må fremgå av for eksempel faktura eller kostnadsoverslag på tannlegebehandling 

Du kan selv sende inn dokumentasjon som kvitteringer, utskrifter av egenandelsoversikter fra HelseNorge, dokumentasjon på ytelser/refusjon og/eller avslag fra Pasientreiser og HELFO og kostnadsoverslag på fremtidig behandling. Vi innhenter ikke helseopplysninger selv.

Inntektstap – påført og fremtidig

Hvis du har fått eller kommer til å få et tap i inntekt på grunn av skaden, kan du kreve erstatning for dette. For eksempel kan du være påført et påført eller fremtidig inntektstap i form at du mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, eller fordi du ikke fikk gjennomført den utdanningen du ville dersom skaden ikke hadde skjedd. 

Du vil ikke kunne få voldserstatning for tap som du kan få dekket gjennom andre offentlige ordninger, for eksempel trygdeytelser. Du har en plikt til å benytte deg av andre offentlige ytelser, og vi vil trekke disse fra erstatningen. For eksempel har du et ansvar for å begrense tapet ditt gjennom å søke for eksempel dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. 

Vi innhenter dine skattemeldinger og dokumenter fra NAV. Du må fylle ut fullmakt slik at vi kan hente inn dette. 

Du kan selv sende inn dokumentasjon som: 

  • erklæring fra lege eller psykolog som beskriver skaden, din nedsatte arbeidsevne og årsakssammenhengen mellom disse
  • erklæring fra arbeidsgiver om stillingsprosent, timeantall, fravær og lønn
  • informasjon om og dokumentasjon på hva slags jobb og/eller lønn du ville hatt dersom skaden ikke hadde skjedd

Du kan lese om erstatning for inntektstap for barn under punktet om standardisert barneerstatning under. 

Tap i hjemmearbeidsevne

Tap i hjemmearbeidsevne er en redusert mulighet til å gjøre vanlige arbeidsoppgaver i hjemmet, for eksempel vasking, vedlikehold av hus og hage, matinnkjøp og lignende. 

At du trenger noe mer utvidet tid til å gjennomføre arbeidsoppgaver etter en skade er i seg selv ikke noe du vil få erstatning for. Normalt har du et tap dersom du mottar hjemmehjelp eller du må leie inn hjelp for å utføre de aktuelle oppgavene. Hvis andre offentlige ytelser kan være med på å dekke dette tapet, vil dette bli trukket fra erstatningen, og du plikter å ta i bruk din restarbeidsevne og om nødvendig omfordele arbeidsoppgaver innad i familien.

Vi innhenter dine dokumenter fra NAV. Du må fylle ut fullmakt slik at vi kan hente inn dette. 

Du kan selv sende inn dokumentasjon som: 

  • erklæring fra lege som beskriver skaden, din nedsatte arbeidsevne i hjemmet og årsakssammenhengen mellom disse, hvilke arbeidsoppgaver du ikke klarer gjennomføre lenger og hvor mange timer det tar å gjennomføre arbeidsoppgavene per uke
  • utredning av ditt behov for hjelp til arbeid i hjemmet
  • vedtak fra din kommune som beskriver hvor mye hjelp du kan få gjennom kommunal hjemmehjelpsordning og brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
  • redegjørelse for utgifter du vil ha ved å leie inn hjelp i hjemmet

Standardisert barneerstatning

Det finnes egne regler for utmåling av inntektstap og menerstatning for barn. Dette kalles standardisert barneerstatning. 

Standardisert barneerstatning utmåles etter to ulike regler, avhengig av når du ble utsatt for handlingen. For handlinger før 18. desember 1987 utmåles det etter de alminnelige reglene for inntektstap og menerstatning.

Handlinger begått i perioden 18. desember 1987 frem til 1. mars 2018 

For handlinger begått i denne perioden kan den voldsutsatte få standardisert barneerstatning for fremtidig inntektstap og menerstatning dersom den voldsutsatte på skadetiden ikke hadde fylt 16 år. Det gis ikke standardisert barneerstatning for vold i nære relasjoner eller de fleste seksuelle overgrep i denne perioden.

Hvis du ønsker å fremme krav om standardisert barneerstatning er det nødvendig med en utredning av din varige medisinske invaliditet, for eksempel en spesialisterklæring. 

Dersom vilkårene for standardisert barneerstatning er oppfylt, skal denne utmålingsmetoden benyttes. 

Regelverk dersom handlingene ble begått i perioden mellom 18. desember 1987 og 1. mars 2018 (skadeerstatningsloven § 3-2a)

Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, ytes erstatning for tap i framtidig erverv og menerstatning etter bestemmelsene i paragrafen her.

Ved 100 pst varig medisinsk uførhet gis en engangserstatning på 40 G. Dersom retten av særlige grunner fastsetter erstatningen til terminbeløp, jf § 3-9, skal den årlige erstatning utgjøre 3,5 G. Er skadelidtes varige medisinske uførhet lavere enn 100 pst, reduseres erstatningen etter første og annet punktum forholdsmessig. Det gis ikke erstatning ved lavere uførhetsgrad enn 15 pst.

Ved fastsettingen av erstatningen etter annet ledd gjøres fradrag for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien.

Hadde skadelidte de siste to år før skaden en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer, kan beløpene etter annet ledd forhøyes i det omfang det finnes rimelig.

Med G menes folketrygdens grunnbeløp, jf lov 17 juni 1966 nr 12 § 6-2.

Kongen kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av reglene i paragrafen her.

 

Handlinger begått i perioden etter 1. mars 2018

For handlinger begått etter 1. mars 2018 kan den voldsutsatte få standardisert barneerstatning for varig inntektstap samt tapt hjemmearbeidsevne dersom den voldsutsatte på skadevirkningstidspunktet ikke hadde fylt 19 år. 

For erstatning for inntektstap frem til den voldsutsatte fyller 21 år er det nødvendig med en utredning av din medisinske invaliditet, for eksempel en spesialisterklæring eller annen legeerklæring. 

For erstatning for inntektstap etter året den voldsutsatte fyller 21 år er det nødvendig med en utredning av din varige tapte arbeidsevne, for eksempel vedtak om uføretrygd eller en spesialisterklæring eller annen legeerklæring. 

Dersom vilkårene for standardisert barneerstatning er oppfylt, skal denne utmålingsmetoden benyttes.

Regelverk dersom handlingene ble begått etter 1. mars 2018 (skadeerstatningsloven § 3-2 a (inntektstaperstatning til barn))

1. Har den skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke fylt 19 år, ytes erstatning for varig tap i erverv, herunder tap i verdien av arbeid i heimen, etter paragrafen her.
2. Inntektstap frem til og med det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med et antall G etter forskrift gitt av Kongen. Det gis ikke erstatning etter første punktum ved lavere medisinsk invaliditet enn ti prosent.
3. Inntektstap etter det året den skadelidte fyller 21 år, erstattes med 50,8 G og utmåles dette året. Dersom utmålingen likevel først skjer et senere år, fastsettes erstatningen til 51,8 G. Er den skadelidtes ervervsuførhet lavere enn 100 prosent, reduseres erstatningen etter første og annet punktum forholdsmessig. Har den skadelidte en uføregrad som ikke oppfyller kravet for å motta uføretrygd etter folketrygdloven § 12-7, fastsettes erstatningen likevel til en forholdsmessig andel av et antall G etter regler gitt av Kongen i forskrift. Er det åpenbart at den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør, kan erstatningen fastsettes tidligere enn det året den skadelidte fyller 21 år. Skadevolderen eller dennes representant kan også når som helst oppfylle sin betalingsforpliktelse ved å betale en erstatning som om den skadelidte er 100 prosent varig ervervsufør. Utmåles erstatningen tidligere enn det året den skadelidte fyller 21 år, skal erstatningsbeløpet aldersjusteres etter regler fastsatt av Kongen i forskrift. Den erstatningsansvarlige kan pålegges å stille sikkerhet for den skadelidtes krav på erstatning etter dette leddet.
4. Skadevolderen eller dennes representant plikter å gi en skadelidt med kjent adresse særskilt melding om rett til oppgjør etter tredje ledd det året den skadelidte fyller 19 år. Meldingen skal sendes ved rekommandert brev.
5. Hadde den skadelidte de siste to årene før skadevirkningstidspunktet en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 5 G eller mer, kan beløpene som følger av en utmåling etter annet og tredje ledd, forhøyes i det omfang det finnes rimelig.
6. Ved varig medisinsk invaliditet til og med 25 prosent kan den skadelidte, som et alternativ til erstatning etter annet og tredje ledd, kreve at inntektstaperstatningen fastsettes til en engangserstatning etter regler gitt av Kongen i forskrift. Første punktum gjelder ikke ved lavere medisinsk invaliditet enn ti prosent. Kravet må fremmes skriftlig innen det året den skadelidte fyller 16 år, likevel senest fem år fra skadevirkningstidspunktet.
7. I tillegg til erstatning etter annet og tredje ledd eller etter sjette ledd erstattes tap i verdien av arbeid i heimen med
a.    4 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av tyngre hjemmearbeid, eller
b.    8 G ved varig tap av evnen til å utføre en vesentlig del av også lettere hjemmearbeid.
8. Ved fastsettingen av erstatning etter paragrafen her skal det gjøres fradrag for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien.
9. Dersom den skadelidte ikke er medlem av folketrygden, se folketrygdloven kapittel 2, og bestemmelsene foran leder til et åpenbart urimelig resultat, kan erstatningen forhøyes eller reduseres i det omfang det finnes rimelig.
10. Med «G» menes grunnbeløpet i folketrygden, se folketrygdloven § 1-4, med den verdien det har på oppgjørstidspunktet. Med «oppgjørstidspunktet» menes det tidspunktet partene kommer til enighet eller det treffes avgjørelse som blir rettskraftig. Er erstatningen i det vesentlige utbetalt før dette, regnes likevel tidspunktet for utbetalingen som oppgjørstidspunktet.
11. Ved erstatningskrav etter paragrafen her løper renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. tidligst fra to uker etter oppgjørstidspunktet, se tiende ledd annet og tredje punktum.
12. Dersom retten av særlige grunner fastsetter erstatning etter denne bestemmelsen til terminbeløp, se § 3-9, skal terminbeløpet fastsettes til et antall G og slik at det tas hensyn til den skadelidtes skattesituasjon.

Pensjonstap

Dersom du har et inntektstap vil det også kunne oppstå et pensjonstap, for eksempel i form av tapt obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og tapt pensjonsopptjening på grunn av uførhet fra 62 til 67 år. Du kan også søke erstatning for dette. 

Erstatning til etterlatte – forsørgertap og begravelsesutgifter

Dersom et familiemedlem som har dødd som følge av en handling som omfattes av voldserstatningsordningen helt eller delvis forsørget deg på dødstidspunktet, kan du søke erstatning for forsørgertap. 

Den etterlatte kan også søke erstatning for begravelsesutgifter og andre utgifter i anledning dødsfallet. 

Vi innhenter dine skattemeldinger og dokumenter fra NAV. Du må fylle ut fullmakt slik at vi kan hente inn dette. 

Du kan selv sende inn dokumentasjon som:

  • faktura for begravelsesutgifter
  • oversikt over avdødes og gjenlevendes inntekt (dokumentasjon fra Skatteetaten)
  • barnepensjon, gjenlevendepensjon og eventuelle andre pensjoner
  • forsikringsutbetalinger
  • dokumentasjon på husstandens faste utgifter (boligutgifter, strøm, telefon, tv, internett, forsikringer, bil, fritidsaktiviteter m.m.) 
  • dokumentasjon på avdødes særforbruk 

Du vil ikke kunne få voldserstatning for tap som du kan få dekket gjennom andre offentlige ordninger, for eksempel trygdeytelser. Du har en plikt til å benytte deg av andre offentlige ytelser, og vi vil trekke disse fra erstatningen. For eksempel har du et ansvar for å begrense tapet ditt gjennom å søke for eksempel gravferdsstønad fra NAV. 

Vi kan også trekke fra forsikringsytelser som du har fått utbetalt, som livsforsikringsytelser, hvis disse er vesentlig høyere enn 15 G (folketrygdens grunnbeløp) for voksne og vesentlig høyere enn 5 G for barn. 

Etterlatte etter handlinger som omfattes av voldserstatningsordningen kan også søke oppreisning, som du kan lese mer om over. 

Utenfor voldserstatningsordningen

Voldserstatningsordningen omfatter ikke: 

  • tingskade og annen formuesskade . Det betyr at ordningen ikke gir erstatning for ødelagte gjenstander som klær, briller, mobiltelefon og annen innbo, eller for eksempel ransutbytte
  • erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven, det vil si at alle andre krav enn oppreisning dekkes ikke 

Den voldsutsattes medvirkning

Dersom du har medvirket til skaden ved egen skyld, eller dersom du har latt være å i rimelig utstrekning fjerne eller minske risikoen for skaden eller skadeomfanget, kan erstatningen i enkelte tilfeller settes ned eller falle bort. Ved vurderingen legger vi vekt på den voldsutsattes adferd forut for handlingen og adferdens betydning for at skaden skjedde, omfanget av skaden og forholdene ellers.