Du kan sende inn en tilleggssøknad i tre tilfeller:

Tilleggssøknad for nye erstatningskrav

Når du søker erstatning for første gang må du fremme alle modne krav, det vil si at du ikke kan fremme disse kravene senere dersom det er mulig å fremme dem når straffesaken behandles i domstolen eller ved første søknad om voldserstatning. 

I noen tilfeller kan man ikke ta stilling til alle erstatningskrav i første runde. Du kan da fremme en tilleggssøknad. Det kan for eksempel være dersom du senere faller ut av arbeidslivet på grunn av skaden eller at skaden senere viser seg å være varig. 

I tillegg må ditt nye krav gi en vesentlig høyere erstatning enn du allerede har fått utbetalt.

Hvis du kun får mindre utgifter i etterkant av første gangs behandling av erstatningssaken, vil du ikke få dette dekket gjennom en tilleggssøknad. 

I tillegg kan man søke om tilleggserstatning dersom vilkårene for å gjenoppta et avsluttet oppgjør til ny behandling, se skadeerstatningsloven § 3-8. 

Tilleggssøknad for avkortede krav tilkjent i dom

Har erstatningssummen tilkjent i dommen blitt lavere på grunn av forhold hos påstått skadevolder kan du søke tilleggserstatning for det resterende beløpet. Det kan være fordi påstått skadevolder var mindreårig, sinnsyk eller på grunn av andre forhold ved påstått skadevolder. 

I disse tilfellene må det stå tydelig i dommen hva erstatningen var før erstatningen ble redusert, for eksempel at retten uttaler at en rimelig erstatning i utgangspunktet ville være kr 20 000, men at påstått skadevolder etter reduksjonen er ansvarlig for kr 10 000. 

Tilleggssøknad for erstatning tilkjent i dom over 60 G

Har erstatningen utbetalt av oss blitt redusert på grunn av maksbeløpet på 60 G (folketrygdens grunnbeløp) kan den voldsutsatte eller dennes etterlatte fremme tilleggssøknad for det resterende beløpet. 

I svært få tilfeller kan maksbeløpet fravikes, for eksempel når unge personer får et ekstraordinært pleiebehov som de ikke får dekket. 

Send inn tilleggssøknad

Skal du søke for noen andre? Dersom du ikke er registrert som verge for personen i folkeregisteret, må du legge ved en fullmakt

Påstått skadevolder blir part i voldserstatningssaken. Du kan lese mer om hva partsrettigheter innebærer her
 

Relevant regelverk - voldserstatningsloven § 8

Voldserstatningsloven (2022) § 8 regulerer tilleggssøknader etter ny lov, både hvor det er dom på erstatning og hvor straffesaken er avgjort uten dom på erstatning hvor det er søkt for første gang fra 1. januar 2023. 

Voldserstatningsforskriften kapittel 1 regulerer ytterligere saksbehandlingsregler, blant annet hvilke krav som stilles til en gyldig søknad. Forskriftens kapittel 2 regulerer bruken av sakkyndig og dekning av advokatutgifter og kapittel 4 regulerer barn som har vært vitne til vold sin rett til erstatning. 

Skadeerstatningsloven § 3-1, § 3-2, § 3-2a, § 3-4 og § 3-5 regulerer hvilke typer erstatningskrav som dekkes gjennom voldserstatningsordningen, se voldserstatningsloven § 4. 

Forvaltningsloven gjelder, blant annet reglene om forhåndsvarsel i § 16, underretting om vedtak i § 27 og reglene om innsyn i kapittel 4.